Kroppenibalanse logo

Nevrorefleksologi

Fire grunnbehandlinger:

VAGUSBEHANDLING

Vagusnerven er grunnvollen i det autonome nervesystemet. Det er den 10. hjernenerven, som springer ut fra hjernestammen og vandrer ned i gjennom kroppens organer. Den er «motorveien» mellom kropp og hjerne. Den er nøkkelen til ro- og hvilefasen, der du henter deg inn. Fra øyeblikk til øyeblikk er vagusaktiveringen avgjørende for hvordan du har det. Desto roligere grunnmur, desto bedre takler du det som omgir deg. De gamle inderne sa: «De som styrer vagus, styrer livet».

I ethvert øyeblikk vil en aktiv vagus gi deg lavere puls og større ro når det koker. Når vi over tid lar hverdagens stress ta over helt, i stedet for at vi tar kontrollen over hverdagen, vil sympatikus overstyre vagus (parasympatikus). Vagus kommer ikke til. Stress, pulsen øker, pusten blir kortere, mer trett/uopplagt, sover dårlig, kjeve-og muskelspenninger, urolig mage/dårlig fordøyelse etc. Vi lander liksom aldri. Alltid på vei et sted. Da er det på tide å bli kjent med vagus. Ved hvile/ro aktiveres vagus. Da setter kroppen i gang en rekke prosesser, som blant annet kan redusere inflammasjoner i kroppen og forebygge overnevnte plager/utfordringer.

PSOASBEHANDLING

Psoas er en av få muskler som forbinder overkroppen med underkroppen. Den går fra midt i ryggen (T12-L5), og er en kraftig holdningsmuskel. Den omtales ofte som iliopsoas, da den går sammen med iliacus i bekkenet og fester seg på innside lårbenet. Symptomer som vond nakke og korsrygg, stive hofter eller en urolig mage som man ikke helt skjønner årsaken til, kan skyldes en psoas/iliopsoas i ubalanse.

Den viktigste funksjonen er bøying av låret, stabilisering av korsrygg, bekken og hofte. Den påvirker hvordan vi går og står. Den støtter organene i bukhulen, bekkenet og kan påvirke blodgjennomstrømmingen i bena.

  • Psoas ligger tett på mellomgulvet, og fascielle forbindelser gjør at pust, diafragma og området rundt psoas påvirker hverandre mekanisk
  • Psoas er gjerne koblet til frykt, stress, trygghet, kamp/fluktrespons
  • Psoas er en viktig stemme når det kommer til kroppspråk

BINDEVEVSBEHANDLING

Bindevevet fungerer som et kroppslig sanseapparat. Behandling av bindevev kan være helt avgjørende for hensiktsmessig bevegelse, en mer balansert kroppsholdning, samt forebygging av skader.

Bindevev og muskulatur i kroppen er tett sammenkoblet, og må sees i sammenheng. Dette på grunn av den gjensidige påvirkningen og funksjonen de har i støtte, bevegelse og opprettholdelse av kroppens struktur.

Bindevevet fungerer som et støttende rammeverk som omslutter og holder sammen musklene. En muskel slutter ikke nødvendigvis funksjonelt der vi tegner muskelen anatomisk. Muskelens bindevev går over i sener, fascis og andre bindevevsstrukturer.

Ved stress over tid kan vi få følgende reaksjoner i bindevevet:

  • Stramhet og beg rensning
  • Endret kroppsholdning
  • Nervekompresjon
  • Redusert blodgjennomstrømning
  • Betennelsesrespons

Vi finner bindevev overalt i kroppen, der det gir støtte beskyttelse og struktur. Eksempler på dette er rundt og i muskulatur, i sener og leddbånd, rundt knokler, rundt ledd, rundt nerver og blodårer, rundt, i og mellom organene, i hjernehinnene og rundt ryggmargen. Det danner en kontinuitet gjennom hele kroppen som et nettverk.

LYMFEBEHANDLING

Lymfe er latin og betyr «klart vann». I lymfeårene fraktes en tynn og gjennomsiktig væske; lymfen.

Lymfekjertlene holdes i bevegelse av kroppens ulike bevegelser – deriblant pusten vår. Lymfesystemet består av lymfeårer, lymfeknuter, milten og annet lymfoid vev i ulike organer, også benmarg.

Lymfen har 3 viktige arbeidsoppgaver:

  • Samle overflødig væske
  • Det skal fange opp ulike elementer som har trengt seg gjennom blodkarene
  • Det skal ta hånd om kroppens forsvar mot virus, bakterier og kreft (Immunforsvar)

I perioder får kroppen til tider begrenset muligheter for bevegelse. Gjennom en nevrologisk behandling så hjelper vi lymfesystemet å opprettholde sine arbeidsoppgaver.